Les med barnet!

Vi høyrer ofte at høgtlesing er bra for barna si utvikling. Men kvifor det? På denne sida finn du 7 gode grunnar med kjelder og vidare lesing. Lenger nedover er det boktips tilpassa alderen til barnet ditt, og tips til ei vellukka lesestund.

Bilete viser ei kvinne som les for to smilande, livlege gutar. Dei er på eit fargerikt innreia bibliotek. Foto: Canva

Kvifor lese høgt?

1. Det er kos!

Høgtlesing er skjermfri tid der du og barnet har fokus kun på kvarandre. Slikt skapar samhald og gode minne!

2. Gir leseglede og øver lesekondis

Leseferdigheitene er som ein muskel – jo meir vi les, jo betre blir vi til å lese. Dette gir meistringskjensle og meirsmak.

3. Hjelper barnet å bli kjend med seg sjølv – og omverda

Lesing hjelper barnet å forstå eigne og andre sine kjensler og levemåter. Barna kjenner seg sjølv og andre att i det dei les, og det skapar eit godt utgangspunkt til vidare samtale og læring.

4. Trener fantasien

Høgtlesing stimulerer fantasi, kjensler, leik og kreativitet hjå barn. Dei får med seg ny informasjon som gir grunnlag for nye, spennande idear!

5. Utviklar språket og utvidar ordforrådet

Å lese med barn utvidar ordforrådet deira. Barn og vaksne brukar nye ord under samtale i samband med lesestund. Språket i bøker er også meir komplekst og variert enn daglegtale.

6. Gir gode føresetnader for prestasjon og meistring i skulen

Ein studie frå Storbritannia fann samanheng mellom foreldre som les høgt og gode resultat på skulen seinare i livet. Andre studier viser at lesing bidreg til kritisk tenking.

7. Det er bra for fysisk og psykisk helse

Dei som les lever lenger og har høgare livskvalitet enn dei som ikkje les til vanleg. I tillegg har dei som les bøker betre fysisk helse enn dei som først og fremst les aviser og tidsskrift! Lesing fører til auke i sjølvrefleksjon og sjølvregulering fordi vi må konsentrere oss. Det hjelper å regulere eige humør, lytte til andre og ha meir medkjensle med andre.

Korleis lese?

Vi har samla tre filmar som vil hjelpe deg kome i gang med lesinga – med dei aller minste, barnehagebarna og skulebarna. Trykk på biletet for å kome til filmen.

Formidlar Sylwia Janina Stasiak/prosjektet Bokstart gir deg tips til lesing med dei aller minste.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har nokre tips til lesing av bøker med gjentakande mønster. Dette passar godt for barn i barnehagealder.

Professor i lesevitskap Trude Hoel fortel om korleis du kan vekke leselyst hjå barn i skulealder.


Kva skal eg lese?

Få forslag til nettsider med gode lesetips, i tillegg til nokre anbefalingar frå dei tilsette på Sunnfjord bibliotek.


Boktips frå Sunnfjord bibliotek

0-2 år

Bøker for dei aller minste treng ikkje vere lange. Det er lurt å satse på bøker med store bilete der barnet kan peike og du forklarer.

3-4 år

I denne alderen er det viktig med spennande forteljingar som barnet kan kjenne seg att i. Store bokstavar hjelper med leseopplæringa.

5+ år

Barna i denne alderen likar framleis å sjå på bilete, men treng ikkje lenger å støtte seg til dei for å forstå ein lengre tekst.

Kjelder og vidare lesing

Kjeldelista er henta frå læringsressursen “Leselyst med dei minste – saman om lesekultur” som er gratis tilgjengeleg på bibliotekutvikling.no. Du finn fleire tips til både kvifor og korleis du kan lese saman med barna i læringsressursen.

Kvifor lese


Kognitive evner
Les om «1970 British Cohort Study» (The Life Project) på nettsida til Centre for longitudinal studies: https://cls.ucl.ac.uk/cls-studies/1970-british-cohort-study/. Her kan du også lese meir om at å finne glede i boklesing som ung verkar positivt på barns kognitive utvikling.

Hakemulder, F., Janssen, T., Koek, M. & Rijlaarsdam. (2017). Literary reading and critical thinking: Measuring students’ critical literary understanding in secondary education. Scientific study of literature, 6 (2), s. 243-277. https://doi.org/10.1075/ssol.6.2.04koe

Djikic, M., Moldoceanu M. C & Oatley, K. (2013). Opening the Closed Mind: The Effect of Exposure to Literature on the Need for Closure. Creativity research journal, 25 (2), side 149-154, DOI: 10.1080/10400419.2013.783735


Fysisk helse
Bavishi, A., Levy, B. A. & Slade, M. (2016). A chapter a day: Association of book reading with longevity. Social Science & Medicine, 9 (164), s. 44-48. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2016.07.014


Mental helse
Longden, E., Davis, P., Billington, S. L., Farrington, G., Magee, F., Walsh, E. & Corcoran, R. (2015). Shared Reading: assessing the intrinsic value of a literature-based health intervention. Medical humanities, 41 (2), s. 113-120, DOI: 10.1136/medhum-2015-010704

Waxler, R. P. (2008). Changing Lives through Literature. PMLA: Publications of the Modern Language Association of America, 123 (3), s. 678-683. DOI: 10.1632/pmla.2008.123.3.678

Billington, J. (2011). Reading for Life: Prison Reading Groups in Practice and Theory. Critical survey, 23 (3), s. 67-85. DOI: 10.3167/cs.2011.230306

Curry, A., Chan, H., Boutlilier, S. & Wolf, K. (2003). Canadian Federal Prison Libraries: A national Survey. Journal of Librarianship and Information Science, 35 (3), s. 137-213. https://doi.org/10.1177/0961000603353002

Schutt, R. K, Stoehr, T. & Den, X. (2013). Using Bibliotherapy to Enhance Probation and Reduce Recidivism. Journal of Offender Rehabilitation, 52 (3), s. 181-197. https://doi.org/10.1080/10509674.2012.751952

bgsfbskjbh

Emosjonell intelligens
Miall, David S. (1995). Anticipation and feeling in literary response: A neuropsychological perspective. Poetics, 23 (4), s. 275-298. DOI: 10.1016/0304-422X(95)00004-4

Kuiken, D., Phillips, L., Gregus, M., Miall, D. S., Verbitsky, M. & Tonkonogy, A. (2004). Locating SelfModifying Feelings Within Literary Reading. Discourse processes, 38 (2), s. 267-286.
https://doi.org/10.1207/s15326950dp3802_6

Koopman, E. & Hakemulder, F. (2015). Effects of Literature on Empathy and Self-Reflection: A Theoretical-Empirical Framework. Journal of literary theory, 9 (1), s. 79-111. https://doi.org/10.1515/jlt-2015-0005

Van der Bolt, L. & Tellegen, S. (1995). The connection between the reading of books and the development of sympathy and empathy. Imagination, cognition and personality, 14 (3), s. 247-260. DOI: 10.2190/P4R8-KPKG-0B0C-R4LT

Mar, M.A. (2004). The neuropsycology of narrative: story comprehension, story production and their interrelation. Neuropsychologia, 42 (10), s. 1414-1434. DOI: 10.1016/j.neuropsychologia.2003.12.016

Kidd, D.C. & Castano, E. (2013). Reading Literary Fiction Improves Theory of Mind. Science (American Association for the Advancement of Science), 342 (6156), s. 377-380. DOI: 10.1126/science.1239918

Samur, D., Tops, M. & Koole, S. L. (2018). Does a single session of reading literary fiction prime enhanced mentalising performance? Four replication experiments of Kidd and Castano (2013). Cognition and emotion, 32 (1), s. 130-144. DOI: 10.1080/02699931.2017.1279591

Mumper, M. L. & Gerrig, R. J. (2016). Leisure Reading and Social Cognition: A Meta-Analysis. Psychology of aesthetics, creativity, and the arts, 11(1), s. 109-120. DOI: 10.1037/aca0000089


Moral
Brokerhof, I. M., Sucher, S.J., Matthijs Bal, P., Hakemulder, F., Jansen, P.G.W. & Solinger, O.N. (2022). Developing Moral Muscle in a Literature-Based Business Ethics Course. Academy of Management learning & education, 22 (1), s. 63-87. DOI: 10.5465/amle.2020.0072

Korleis lese

Moore, M. & Wade, B. (1996). Home activites: The advent of literacy. European Early Childhood Education Research Journal, 4 (2), s. 63-67. DOI: 10.1080/13502939685207931

McCain, M. N., Mustard, J. F., Shanker, S. (2007). Early years study 2: putting science into action. Toronto, Ont: Council for Early Child Development.

Sénéchal, M. & Young, L. (2008). The Effect of Family Literacy Interventions on Children’s Acquisition of Reading From Kindergarten to Grade 3: A Meta-Analytic Review. Review of Educational Research, 78 (4), s. 880-907. DOI: 10.3102/0034654308320319

Hutton, J. S., Horowitz-Kraus, T., Mendelsohn, A. L., DeWitt, T. & Holland, S. K. (2015). Home Reading Environment and Brain Activation in Preschool Children Listening to Stories. Pediatrics, 136 (3), s. 466-478. DOI: 10.1542/peds.2015-0359

Montag, J. L., Jones, M.N. & Smith, L. B. (2015). The Words Children Hear: Picture Books and the Statistics for Language Learning. Psychological Science, 26 (9), s. 1489-1496. DOI: 10.1177/0956797615594361

Barratt-Pugh, C. & Rohl, M. (2016) Evaluation of Family Literacy Programs: A Case Study of Better Beginnings, a Library-Initiated Family Literacy Bookgifting Program in Western Australia. Library Trends, 65 (1), s. 19-39. DOI: 10.1353/lib.2016.0019

Rowe, K.J. (1995). Factors Affecting Students’ Progress in Reading: Key Findings from a Longitudinal Study. Literacy, Teaching and Learning. An International Journal of Early Literacy, 1 (2), s. 57-110.

Bus A. G., van Ijzendoorn M. H. & Pellegrini, A. D. (1995). Joint Book Reading Makes for Success in Learning to Read: A Meta-Analysis on Intergenerational Transmission of Literacy. Review of Educational Research, 65 (1), s. 1-21. DOI: 10.3102/00346543065001001

Bus A. G., van Ijzendoorn M. H. & Marinus, H.. (1995). Mothers Reading to Their 3-Year-Olds: The Role of Mother-Child Attachment Security in Becoming Literate. Reading Research quarterly, 30 (4), s. 998-1015. DOI: 10.2307/748207